September

Vi fikk en oppgave med tema "September". Der skulle vi tenke på kontrast og harmoni, og estetiske prinsipp. Bildene skulle domineres av en eller to farger, og skulle baserer på komplementærkontrast, varm og kald kontrast. Når vi tok bildene skulle vi også tenke på det gylne snitt, symmetrisk og asymmetrisk balanske, linjer og flater.
Vi skulle også tenke på fargene fra fargesirkelen.
Her er noen av bildene jeg har tatt;

-Anna Bø

Bildekomposisjon

Når man ser et bilde, opplever man det gjerne som en helhet. Du kan raskt si hva det forestiller, hvilke farger det har, om det er detaljert eller enkelt osv. Hvis du skal vurdere et bilde profesjonelt, må man begrunne om bildet er godt komponert eller ei.

Hva er komposisjon?

Det er en viss forskjell på å lage en tegning av et motiv og å ta et fotografi av det samme motivet. Når du tegner, må du tenke over hvordan du skal bruke arket, og hvordan du skal komme i gang.

Bruker du fotografiapparatet til å ta bildet, virker det veldig enkelt. Du kan bare knipse i vei. Men når du fotograferer, må du gjøre en rekke valg før du utformer et bilde. Du må velge motiv, hvor mange gjenstander eller personer som skal være med, og hvor i bildet de skal plasseres, og om vi skal se dem fra lang avstand eller nært hold. Denne utformingen er en del av bildets komposisjon.

En komposisjon er ulike elementer satt sammen til en helhet.

Ethvert bilde har en indre form. Hvis du tar for deg et bilde og tenker bort alle detaljene, så sitter du igjen med et skjelett bestående av linjer og flater. Linjene kan være geometriske figurer og former som trekanter, rundinger, ovaler osv. Linjene skaper ofte bildets bevegelse eller tyngdepunkt.

Det gylne snitt vil si deling av en linje eller en flate i to deler slik at den minste delen forholder seg til den største som denne til hele linjen eller flaten. 

Det gylne snitt er konstruert med en metode som deler en lengde (A) i to ulike deler. Vi får tre forskjellige lengder: A, B og C. Deres innbyrdes størrelsesforhold er slik at forholdet mellom B og C er lik forholdet mellom A og B. Deler vi et bilde i ni deler med to streker på langs og to på tvers etter et matematisk prinsipp der A : B = B : C, får vi fram det gylne snittet. 

Vi fikk i oppgave å ta bilder på bygg og anleggsavdelingen på skolen. Når vi fotograferte skulle vi tenke over det gylne snitt, symmetrisk og usymmetrisk balanse, linje og flater.

Her ser vi en rund og sylinderlignende figur

Her er det en diagonal linje som strekker seg over rektangelet

-Anna Bø

Bildeutsnitt fra kantina

Vi fikk i oppgave å ta seks forskjellige bilder med ulike utsnitt, for å vise ulik nærhet til bildene, og fokusere på personen og kroppen. Temaet var "I kantina".

 Her kommer bildene;

Ultratotalt bilde; Gir seeren oversikt, mennesker og gjenstander er lagt borte, og miljøet rundt er tydelig og synes godt.

Totalbilde; Her har vi fortsatt god oversikt, men vi ser ikke lenger så mye av miljøet eller landskapet rundt personen og gjenstander i bildet.











Halvtotalt bilde; Nå ser vi ikke lenger hele mennesker, men vi ser det meste av kroppen og litt av miljøet rundt.












Halvnært bilde; Fokuset er nå på personen i bildet. Vi ser lite eller ingenting av miljøet rundt.

Nærbilde; Et nærbilde kan være ansiktet og en del av overkroppen til et menneske. Ansiktuttrykket blir tydelig












Ultranært bilde; Et ultranært bilde viser detaljer fra ansiktet til en person, foreksempel fra øynene eller munnen.

Kameravinkler

Vi fikk en oppgave i å ta bilder fra forskjellige kameravinkler, og temaet var "Matematikk". Vinklene vi skulle ta bidler i var froskeperspektiv, fuglepersppektiv og normaltperspektiv.



Froskeperspektiv "Jeg behersker matte godt"
Det er en framstillingsmåte der motivet avbildes fra bakkenivå, og man ser "Opp" på motivet, sett på som av en frosk. Dette gjør ofte figuren og miljøet i bildet litt voldsomt og overveldende, og forsterker ofte inntrykket av bildet.

Fugleperspektiv "Jeg klarer ikke matte"
Fugleperspektiv er når kameraet står høyere enn personen slik at seerene ser ned på motivet. Dette bruker man når man vil fremheve at personen for eksempel er understrykt, liten, oversett, mislykket osv. Derfor passer dette perspektivet godt her, når Ingrid her på bildet føler at hun ikke får til matematikk.







Normalperspektiv "Jeg hater matte"
Hvis man heller vil uttrykke at personen i bildet er mer likestilt, bruker man normalperspektiv. Da står kameraet omtrent i øyehøyde. Her har derfor ansiktsuttrykk og kroppsspråket mye og si for hva bildet formidler.






Normalperspektiv "Jeg elsker matte"