Medieeierskap og pressestøtte

I Norge har vi flere, store og mektige mediekonsern. De tre største, private mediekonsernene vi har i Norge er Schibsted, Telenor og TV2-gruppen.

Schibsted
Schibsted ASA er det største mediekonsernet i Norge. Selskapet er først og fremst kjent fra avisbransjen, og i de senere årene har de vokst seg utover både avismediet og landegrensene, og driver med annonseportaler på nett.

Schibsted eier fem av Norges ti største aviser. VG, Aftenposten, Bergens tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. i tilleg til disse avisene, eier de også åtte mindre lokalaviser. I tilleg er de eier av kjøp og salg siden FINN.NO. Satsingen på digitale plattformer preger stadig mer av konsernets aviser. Schibsted er majoritetseier i billedbyrået Scanpix Skandinavia med datterselskaper i Norge, Sverie, Danmark og Estland. Schibsted trykkeri i Nydalen i Oslo er Norges største avistrykkeri.
Schibsted var eier av Schibsted Forlag AS til 2015, da det sammen med EBOK.NO ble solgt til Forlagshuset Vigmostad og Bjørke i Bergen. Schibsted Forlag utgir foruten bøker også mange magasiner, også i Estland og Litauen.
Selskapet ble grunnlagt av Christian Schibsted i 1839. Dette mediekonsernet har nå 6800 ansatte i 30 land. Schibsted's strategi går ut på å bygge platformer for fremtidig vekst innenform ulike mediekanaler.

Telenor

Telenor ASA  er et norsk teleselskap som opprinnelig ble opprettet av staten i i 1855 som telegrafverket. Telenor er idag halvt privat, og halvt statlig. Staten eier 54% av Telenor, mens folketrygdfondet eier 5%, og clearstream Bankink AS eier bare 2%. De driver en selvstendig forretningsvirksomhet innenfor mobiltelefontjenester, fastnett for telefoni, bredbånd og internett. Videre tv-tjenester via kabel, statelitt, fiber og kystradio i Norge.
Telenor eier blant annet canal digital, som er norges største tv-distributør.


TV2 gruppen

Mediehuset TV2 ble i 2012 heleid av det danske Egmont- konsernet. TV2 er den største komersielle kringkasteren i norge, og hovedkanalen som vi alle kjenner godt er TV2.
TV2 starter sine sendinger i 1992, og da hadde de bare en kanal. Mye har skjedd siden da, men TV2 er fremdeles hovedkanalen, og det er denne som fremedeles er den klart største kommersielle TV-kanalen.I 2014 tok denne kanalen hele 21% av samlet seertid. Utenom hovedkanalen TV2, driver også mediehuset en rekke andre kanaler slik som sportskanalen, Zebra, TV Humor og TV2 Livsstil for å nevne noe. Også tv2 har en form for strømmetjeneste på nett, slik at man får tilgang til programmene via nettet. Det heter TV2 Sumo


Det er mange viktige ordninger for mediemangfoldet i Norge, men ett av de viktigste er pressestøtten. Dette er en statlig økonomisk støtte til visse aviser slik at ingen aviser går monopol, og slik at alle har muligheten til å få kjøpt lokalaviser i små lokalsamfunn osv. Det gis også pressestøtte til minoritetsgrupper slik at de kan skrive sine egne aviser, for sin folkegruppe. Pressestøtte er altså et statlig tilskudd til de "mindre" avisene, slik at de klarer seg på markedet. Det er ofte helt avgjørene ang pressestøtte om en liten lokalavis klarer seg eller ikke.

I tillegg til pressestøtte har vi også momsfritak. Moms er en avgift som skal betales til staten, ved salg av alle varer og tjenester som inngår i ledd i prosesser som gir en vare merverdi.Momsfritak betyr altså at man ikke trenger å betale denne avgiften til staten, og dette gjelder blant annet aviser. Vi har momsfritak for å styrke ytringsfriheten, og ønske om å støtte det norske språk.

Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk redaktørforbun og mediebedriftenes landsforening. Denne plakaten slår fast at redaktører har ansvaret for avisens innhold. I tillegg til dette skal ikke eierne blande seg inn i den daglige driften av avisen.
Til slutt har vi det som kalles eierskapsbegrensning. Mediemangfold er viktig for ytringsfriheten, og det finnes derfor flere virkemidler som skal ivareta dette. Det er pressestøtte, medieeierskapsloven og pressestøtten.
Medieeierskaploven sier altså noe om hvor stor del av de norske mediene som ett selskap kan eie alene. Loven er til for at vi skal kunne sikre at det til enhver tid vil være det vi kaller de reelle ytringsmulighetene gjennom å legge til rette for et mangfold av medier.
Denne loven overvåkes av medietilsynet, og de er strenge og kjappe til å gripe inn dersom et selskap prøver å få kontroll over mer enn det de har rett på. Dette står i medieeierskapsloven § 10 ;

" 10.Nasjonale eierskapsbegrensninger

Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge
a) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,

b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn,

c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio.

d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c,

e) ved kontroll med en andel på 20 prosent eller mer i ett, 20 prosent eller mer i ett annet og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller

f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap)."

KILDER

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53

https://no.wikipedia.org/wiki/Telenor

http://www.schibsted.com/no/

http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/33
http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/39

http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/40

Internett 2026

Internett har forandret seg mye siden det kom på 1980 tallet, og det er stadig i utvikling.
På 1980 tallet var det ikke så mye man kunne gjøre på internett, og det besto hovedsaklig av tekst. Rundt år 2000 ble det vanligere med bilder på internett. Rundt 2006 begynte sosiale medier og utvikle seg. Nettaviser og forskjellige sosiale nettverk. Etter dette eskalerte det, og det kom både snapchat, twitter, instagram og mange forskjellige sosiale medier.
Nå har vi tilgang til alle aviser og filmer på nettet. Vi har også tilgang til å kjøpe nesten alt vi vil via forskjellige nettbutikker. Alt fra klær, til biler og duppeditter.

I år 2026 har internett utvidet seg enda mer. Det kommer til å være utallige muligheter. Internett kommer til å spre seg over hele verden, og alle kommer til å bruke dette. Man kan også få tilgang til Wi-Fi (trådløst nettverk). De sosiale mediene har også utviklet seg mye, og det har kommet flere typer apper av disse slagene.
Det meste kommer til å foregå på internett, også undervisning. Da har man undervisning via pc og videochattetjenester. Da kan man sitte hvor som helst i verden samtidig som man er på skolen foreksempel.
Det er også kommet muligheter slik at man kan stemme ved valg på internett, slik at man kan stemme uansett hvor man er hen i verden, slik at man ikke trenger å være hjemme på valgdagen!

I nettbutikkene kan man bestille varer, og få varene hjem på sekundet via 3-D printer! 3D-printing er en hurtig prosess som lagvis bygger opp en prototype eller modell. Prosessen tilføyer lag for lag nytt matriale i flytende form eller pulverform og fikserer dette i den ønskede konturen. Prosessen styres av et dataprogram, og foregår i spesielle prototypemaskiner som kalles 3D-printere. På den måten kan man bestille seg ei veske elller en sko via en nettbutikk, også vil printeren skrive den ut for deg!

Veldig mye utstyr og teknologi vil også være tilknyttet og helt avhenging av internett. Foreksempel tror jeg bilen vil være avhengig av internett, og at man kan starte bilen via nettet, låse den, varme den opp osv. På den måten kan man styre bilen fra alle mulige teknologier som har tilgang til internett, foreksempel mobil, smartklokke osv.

Jeg tror fysiske butikker, filmer og aviser kommer til å tapae seg voldsomt på markedet, da alt kommer til å være lettere tilgjengelig på internett, i form av nettaviser, videotjenester og nettbutikker. Man kan også bestille mat og matkasser fra internett, som vil ha rask levering. På den måten får man matbutikk på internett, og man slipper da å dra fysisk i butikken for å handle. Jeg tror altså at de fleste fysiske butikker vil bli erstattet med nettbutikker.

Jeg tror også at de fysiske datamaskinene kommer til å forandre seg, ved foreksempel en liten miniprosjektor man kan ha i lomma, som er en pc med skjerm og tastatur i form av et hologram.
Jeg tror det største vil være datamaskin nettopp i form av hologram som man kan bruke hvor som helst.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Holografi
https://no.wikipedia.org/wiki/3D-printing
https://no.wikipedia.org/wiki/Internett