Reklame og Etikk - regelverket

De som jobber i reklamebransjen, har i likhet med folk i andre yrker regler og lover de plikter å forholde seg til. Slik journalister kjenner innholdet i Vær-Varsom plakaten, forventes det at reklameskaperne har kunnskap om og følger lover og regler som berører reklame. 

Markedsføringsloven

Følges opp av forbrukerombudet. Hensikten med loven er at forbrukerne skal vernes mot uheldige utslag av reklame, og at det er en sunn konkurranse mellom dem som reklamerer for varer og tjenester. Loven gjelder kontroll med markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold, og stiller krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende.Det er forbrukerombudets jobb å behandle klager fra forbrukerne. Hvis reklamen er i strid med markedsføringsloven, kan forbrukerområdet forby reklamen. I markedsføringslovens §1, står det blant annet at reklamen ikke skal fremstille kjønnene på en måte som motvirker likestilling, eller som virker nedverdigende. 

Alkoholloven

I Norge har vi et totalforbud mot alkoholreklamer i alle medier, og alkoholloven spiller en viktig rolle i helsemyndighetenes forsøk på å motvirke skadevirkningene som alkoholkonsum kan føre med seg. Alkoholloven omhandler aldersbestemmelser for kjøp, størrelse på kvoter man kan ta med seg fra utlandet og bestemmelser om skjenkebevillinger. Det er også forbudt å reklamere for drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol. Lettprodukter må imidlertid ha eget varemerke som klart skiller dem fra alkoholholdige drikker. 

Tobakkskadeloven
Sier at alle former for reklame for tobakksvarer er forbudt, og det er også forbudt å vise røyking eller snusbruk i reklame for andre produkter. Unntak for regelen er at kiosker i Norge kan selge utenlandske magasiner som inneholder tobakksreklame.

Kringkastingsloven
All reklame som er vist på TV reguleres av lov om kringkasting og forskrift om kringkasting. I kringkastingsloven forbys reklame som er rettet mot barn. Kringkastingsloven inneholder også bestemmelser om hvor mye reklame som kan vises, og hvordan de komersielle norske tv-kanalene kan sette opp reklameblokkene i forhold til programmene

Kilder;
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1973-03-09-14
Mediemøter 1 (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland, Aaberge)

Bilder
1. http://markedsforingkvt.wordpress.com/generelt/
2.:http://www.ung.no/aldersgrenser/265_Aldersgrenser_-_alkohol.html
3. http://www.ung.no/tobakk/
.

Sødorp gjestgiveri - Havregrøt

Vi fikk i oppgave å lage reklame for sødorp gjestgiveri, som selger havregrøt til forbipasserende som ønsker seg en god og mettende frokost før jobb.


Her er mitt arbeid

I reklame er det helt vesentlig å vekke oppmerksomhet og skape interesse for det budskapet som den formidler. I motsatt fall får reklamen ingen kontakt med målgruppen, og reklamebudsjettet er bortkastet. Det er flere måter å skaffe seg denne oppmerksomheten på. Noen bransjeutøvere har sett nærmere på ulike måter å presentere et reklamebuskap på og funnet at en rent prinsipielt kan en snakke om 12 ulike former for dramatisering:

1. Produktet i hovedrollen

Dette er den enkle og ukompliserte løsningen. En forteller om produktfordelen med rene ord og viser produktet slik det er. Dette kalles ofte for en "A1-løsning". Produktet har høy interesse i sin målgruppe, er spennende å se på eller presenteres til en latterlig lav pris, er det antakelig en fornuftig løsning.

2. Produktet i bruk

Her kan det dreie seg om hvordan produktet monteres, eller hvordan det brukes. Løsningen er en demonstrasjon. Denne dramatiseringsformen blir ofte brukt ved for eksempel tilberedning av matvarer og nytelse av en drikk. Poenget er at det interessante ved produktet kommer fram ved en demonstrasjon

3. Problemet

Her viser man problemet produktet er tenkt å løse. Jobber du for Swic-skismøring, er det kanskje et realt kladdeføre som ligger til grunn for dramatiseringen. Er tilbudet en ny måte å spare penger på får du kanskje oppmerksomhet ved å vise hvordan det er å være pengelens.

4. Problem og løsning

Den klassiske "før og nå".

5.  Resultatet

Lager du en annonse for havregrøt, får du nok flere lesere ved å presentere den ferdige retten enn om du viste bilde av havre. Om resultatet er det mest spennende ved tilbudet, er dette måten å formidle det på.

6. Sammenligning

Av og til kan en få vist klare fordeler ved å sammenligne produkter eller tjenester med konkurrentenes. Det er et besnærende klart og effektivt regigrep, men her gjelder det å trå varsomt. Etter loven er kravet til dokumentasjon strengt, og den man konkurrerer mot, vil sikkert prøve å slå tilbake.

7. Opprinnelse eller råvarer

Mange føler seg tryggere på mat dyrket i Norge enn mat dyrket på kontinentet. Andre kan se på det som en fordel at kjolen er fra Paris. Da er det mest interessant å fremheve nettopp hvor produktet kommer fra, eller hva det er laget av.

8. Testimonium

Testimonium står her for vitnesbyrd eller anbefaling, og det virker ofte overbevisende om vi får en anerkjent ekspert til å gå god for våre produkter. Vi ser ofte slike anbefalinger om kjendiser. Men når det er tilfellet, bør det være en god regel om at vedkommende også ved hva han eller hun snakker om.

9. Den aksepterte overdrivelse 

lyver du så det monner, blir det regnet som god underholdning. Folk aksepterer den grove overdrivelsen og oppfatter den som en morsomhet. "Melange, verdens beste margarin. Smør tykt på du også!"

10. Den informative utviklingen

Dette er gjerne informativ og omfattende historie som er rik på forklaringen og detaljer, eller en visuell løsning som signaliserer grundighet, saklighet og stor villighet til å brette ut samtlige sider av en sak i form av piler, diagrammer, tabeller og detaljbilder

11. Analogi
Dramatiseringsformen består av å låne positive trekk fra noe utenfor selge produktet.

12. Aktualitet
Å utnytte nyheter av ymse slag er en velkjent dramatiseringsform. Vi mennesker er på en evig jakt etter noe nytt. Det behøver ikke nødvedigvis å være verdensnyheter. 

-Anna Bø

"Det var en gang"

Vi fikk i oppgave å lage ei annonse til danseforestillina "Det var en gang" som danselinja ved Vinstra Videregående skole skal holde på Otta kulturhus den 23. November.

Det er 1 og 2 klasse som holder forestillingen. 

Vi fikk i oppgave på skolen å lage en annonse til danseforestillingen, som kunne ha tilpasset seg en avis. 

Her er sluttresultatet mitt: 

Foto; Irene D.M © www.namtarucreations.com

-Anna Bø

September

Vi fikk en oppgave med tema "September". Der skulle vi tenke på kontrast og harmoni, og estetiske prinsipp. Bildene skulle domineres av en eller to farger, og skulle baserer på komplementærkontrast, varm og kald kontrast. Når vi tok bildene skulle vi også tenke på det gylne snitt, symmetrisk og asymmetrisk balanske, linjer og flater.
Vi skulle også tenke på fargene fra fargesirkelen.
Her er noen av bildene jeg har tatt;

-Anna Bø

Bildekomposisjon

Når man ser et bilde, opplever man det gjerne som en helhet. Du kan raskt si hva det forestiller, hvilke farger det har, om det er detaljert eller enkelt osv. Hvis du skal vurdere et bilde profesjonelt, må man begrunne om bildet er godt komponert eller ei.

Hva er komposisjon?

Det er en viss forskjell på å lage en tegning av et motiv og å ta et fotografi av det samme motivet. Når du tegner, må du tenke over hvordan du skal bruke arket, og hvordan du skal komme i gang.

Bruker du fotografiapparatet til å ta bildet, virker det veldig enkelt. Du kan bare knipse i vei. Men når du fotograferer, må du gjøre en rekke valg før du utformer et bilde. Du må velge motiv, hvor mange gjenstander eller personer som skal være med, og hvor i bildet de skal plasseres, og om vi skal se dem fra lang avstand eller nært hold. Denne utformingen er en del av bildets komposisjon.

En komposisjon er ulike elementer satt sammen til en helhet.

Ethvert bilde har en indre form. Hvis du tar for deg et bilde og tenker bort alle detaljene, så sitter du igjen med et skjelett bestående av linjer og flater. Linjene kan være geometriske figurer og former som trekanter, rundinger, ovaler osv. Linjene skaper ofte bildets bevegelse eller tyngdepunkt.

Det gylne snitt vil si deling av en linje eller en flate i to deler slik at den minste delen forholder seg til den største som denne til hele linjen eller flaten. 

Det gylne snitt er konstruert med en metode som deler en lengde (A) i to ulike deler. Vi får tre forskjellige lengder: A, B og C. Deres innbyrdes størrelsesforhold er slik at forholdet mellom B og C er lik forholdet mellom A og B. Deler vi et bilde i ni deler med to streker på langs og to på tvers etter et matematisk prinsipp der A : B = B : C, får vi fram det gylne snittet. 

Vi fikk i oppgave å ta bilder på bygg og anleggsavdelingen på skolen. Når vi fotograferte skulle vi tenke over det gylne snitt, symmetrisk og usymmetrisk balanse, linje og flater.

Her ser vi en rund og sylinderlignende figur

Her er det en diagonal linje som strekker seg over rektangelet

-Anna Bø

Bildeutsnitt fra kantina

Vi fikk i oppgave å ta seks forskjellige bilder med ulike utsnitt, for å vise ulik nærhet til bildene, og fokusere på personen og kroppen. Temaet var "I kantina".

 Her kommer bildene;

Ultratotalt bilde; Gir seeren oversikt, mennesker og gjenstander er lagt borte, og miljøet rundt er tydelig og synes godt.

Totalbilde; Her har vi fortsatt god oversikt, men vi ser ikke lenger så mye av miljøet eller landskapet rundt personen og gjenstander i bildet.











Halvtotalt bilde; Nå ser vi ikke lenger hele mennesker, men vi ser det meste av kroppen og litt av miljøet rundt.












Halvnært bilde; Fokuset er nå på personen i bildet. Vi ser lite eller ingenting av miljøet rundt.

Nærbilde; Et nærbilde kan være ansiktet og en del av overkroppen til et menneske. Ansiktuttrykket blir tydelig












Ultranært bilde; Et ultranært bilde viser detaljer fra ansiktet til en person, foreksempel fra øynene eller munnen.

Kameravinkler

Vi fikk en oppgave i å ta bilder fra forskjellige kameravinkler, og temaet var "Matematikk". Vinklene vi skulle ta bidler i var froskeperspektiv, fuglepersppektiv og normaltperspektiv.



Froskeperspektiv "Jeg behersker matte godt"
Det er en framstillingsmåte der motivet avbildes fra bakkenivå, og man ser "Opp" på motivet, sett på som av en frosk. Dette gjør ofte figuren og miljøet i bildet litt voldsomt og overveldende, og forsterker ofte inntrykket av bildet.

Fugleperspektiv "Jeg klarer ikke matte"
Fugleperspektiv er når kameraet står høyere enn personen slik at seerene ser ned på motivet. Dette bruker man når man vil fremheve at personen for eksempel er understrykt, liten, oversett, mislykket osv. Derfor passer dette perspektivet godt her, når Ingrid her på bildet føler at hun ikke får til matematikk.







Normalperspektiv "Jeg hater matte"
Hvis man heller vil uttrykke at personen i bildet er mer likestilt, bruker man normalperspektiv. Da står kameraet omtrent i øyehøyde. Her har derfor ansiktsuttrykk og kroppsspråket mye og si for hva bildet formidler.






Normalperspektiv "Jeg elsker matte"

Bildeformater

JPG filformatet har 16 millioner forskjellige farger og egner seg godt for lagring av bilder, fordi den har meget god komprimering. Man kan ikke bruke denne formaten på gjennomsiktig funksjon eller animasjon.

Dette bildet er lastet opp i en JPG fil med maximum kvalitet. (44kB)














Dette bildet er lastet opp i JPG fil med lav kvalitet (26kB)

















PNG formatet har i likhet med JPG formatet 16 millioner farger, og egner seg for lagring av bilder. Formatet har lav komprimering og kan ikke animeres. Bilder som er lagret i dette formatet kan man bruke gjennomsiktige funksjoner på.
Dette bildet er lastet opp i PNG (95kB)













GIF fil formatet har kun 256 forskjellige farger og egner seg ikke for bildelagring. Det har ok komprimeringsmuligheter, og man kan animere filene i forskjell fra de andre formatene.


Dette bildet er lastet opp i GIF format (39kB)









Ser dere noen forskjeller fra bildene?

-Anna

Kommunikasjon

Hva er kommunikasjon? 

Ordet kommunikasjon kommer fra latin og betyr opprinnelig "å gjøre felles". Det har også betydninger som "å meddele, å melde" 

Kommunikasjon er en prosess der en person eller en gruppe sender/overfører informasjon til en mottaker. 

Det er ikke mulig å la være å kommunisere, det gjør vi enten vi vil eller ikke. Måten vi bruker stemmen og generelt kroppsspråk, påvirker omgivelsens opplevelse av det vi uttrykker. Også utseende, hårfrisyre, klær og sko er også viktige brikker i denne helheten. Forhold som humør eller hvem vi snakker med, påvirker også måten vi kommuniserer på, og vi tolker hverandre på vår egen måte og signalene kan være både forvirrende og motstridende. 

Når vi kommuniserer, velger vi også kommunikasjonsform. Hva passer best av det vi skal formidle? Brev, Epost eller å ta det opp personlig? Det er mange faktorer som spiller inn, både hvem vi er, hva vi skal fortelle og hvem som skal motta budskapet. Det er foreksempel ikke lurt å sende en tekstmelding om man skal fortelle noe personlig eller viktig, for noen beskjeder er vanskelige å gi. En lege som skal fortelle pårerende av pasienten er død, står ovenfor en vanskelig oppgave. Slike budskap formidles gjennom en personlig samtale. Derimot passer det godt å skrive "Husk å kjøp melk" i en kort tekstmelding. Slik bestemmer budskapet også måten vi velger å kommunisere på. 

Det er to hovedformer for kommunikasjon. Personlig kommunikasjon og massekommunikasjon. Personlig kommunikasjon foregår mellom to individer, enten mellom to personer eller i grupper. Massekommunikasjon kjennetegner ved at en sender budskap til mange mottakere gjennom et medium. Det er som oftest de tradisjonelle mediene som Avis, radio, tv, film. Blogging har også blitt et populært medium. 

På hvilken måte føler dere at jeg signaliserer meg selv gjennom dette bildet?

(Kilde: Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland, Aaberge)

Alle bildene er tatt av meg.

-Anna

Velkommen

Hei og velkommen til min blogg.
På denne bloggen vil det bli publisert arbeid som blir gjort i mediafaget på vvs. Følg med!

Anna