Reklame og Etikk - regelverket

De som jobber i reklamebransjen, har i likhet med folk i andre yrker regler og lover de plikter å forholde seg til. Slik journalister kjenner innholdet i Vær-Varsom plakaten, forventes det at reklameskaperne har kunnskap om og følger lover og regler som berører reklame. 

Markedsføringsloven

Følges opp av forbrukerombudet. Hensikten med loven er at forbrukerne skal vernes mot uheldige utslag av reklame, og at det er en sunn konkurranse mellom dem som reklamerer for varer og tjenester. Loven gjelder kontroll med markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold, og stiller krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende.Det er forbrukerombudets jobb å behandle klager fra forbrukerne. Hvis reklamen er i strid med markedsføringsloven, kan forbrukerområdet forby reklamen. I markedsføringslovens §1, står det blant annet at reklamen ikke skal fremstille kjønnene på en måte som motvirker likestilling, eller som virker nedverdigende. 

Alkoholloven

I Norge har vi et totalforbud mot alkoholreklamer i alle medier, og alkoholloven spiller en viktig rolle i helsemyndighetenes forsøk på å motvirke skadevirkningene som alkoholkonsum kan føre med seg. Alkoholloven omhandler aldersbestemmelser for kjøp, størrelse på kvoter man kan ta med seg fra utlandet og bestemmelser om skjenkebevillinger. Det er også forbudt å reklamere for drikkevarer som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol. Lettprodukter må imidlertid ha eget varemerke som klart skiller dem fra alkoholholdige drikker. 

Tobakkskadeloven
Sier at alle former for reklame for tobakksvarer er forbudt, og det er også forbudt å vise røyking eller snusbruk i reklame for andre produkter. Unntak for regelen er at kiosker i Norge kan selge utenlandske magasiner som inneholder tobakksreklame.

Kringkastingsloven
All reklame som er vist på TV reguleres av lov om kringkasting og forskrift om kringkasting. I kringkastingsloven forbys reklame som er rettet mot barn. Kringkastingsloven inneholder også bestemmelser om hvor mye reklame som kan vises, og hvordan de komersielle norske tv-kanalene kan sette opp reklameblokkene i forhold til programmene

Kilder;
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1973-03-09-14
Mediemøter 1 (Asbjørnsen, Holmen, Kjendsli, Totland, Aaberge)

Bilder
1. http://markedsforingkvt.wordpress.com/generelt/
2.:http://www.ung.no/aldersgrenser/265_Aldersgrenser_-_alkohol.html
3. http://www.ung.no/tobakk/
.

Sødorp gjestgiveri - Havregrøt

Vi fikk i oppgave å lage reklame for sødorp gjestgiveri, som selger havregrøt til forbipasserende som ønsker seg en god og mettende frokost før jobb.


Her er mitt arbeid

I reklame er det helt vesentlig å vekke oppmerksomhet og skape interesse for det budskapet som den formidler. I motsatt fall får reklamen ingen kontakt med målgruppen, og reklamebudsjettet er bortkastet. Det er flere måter å skaffe seg denne oppmerksomheten på. Noen bransjeutøvere har sett nærmere på ulike måter å presentere et reklamebuskap på og funnet at en rent prinsipielt kan en snakke om 12 ulike former for dramatisering:

1. Produktet i hovedrollen

Dette er den enkle og ukompliserte løsningen. En forteller om produktfordelen med rene ord og viser produktet slik det er. Dette kalles ofte for en "A1-løsning". Produktet har høy interesse i sin målgruppe, er spennende å se på eller presenteres til en latterlig lav pris, er det antakelig en fornuftig løsning.

2. Produktet i bruk

Her kan det dreie seg om hvordan produktet monteres, eller hvordan det brukes. Løsningen er en demonstrasjon. Denne dramatiseringsformen blir ofte brukt ved for eksempel tilberedning av matvarer og nytelse av en drikk. Poenget er at det interessante ved produktet kommer fram ved en demonstrasjon

3. Problemet

Her viser man problemet produktet er tenkt å løse. Jobber du for Swic-skismøring, er det kanskje et realt kladdeføre som ligger til grunn for dramatiseringen. Er tilbudet en ny måte å spare penger på får du kanskje oppmerksomhet ved å vise hvordan det er å være pengelens.

4. Problem og løsning

Den klassiske "før og nå".

5.  Resultatet

Lager du en annonse for havregrøt, får du nok flere lesere ved å presentere den ferdige retten enn om du viste bilde av havre. Om resultatet er det mest spennende ved tilbudet, er dette måten å formidle det på.

6. Sammenligning

Av og til kan en få vist klare fordeler ved å sammenligne produkter eller tjenester med konkurrentenes. Det er et besnærende klart og effektivt regigrep, men her gjelder det å trå varsomt. Etter loven er kravet til dokumentasjon strengt, og den man konkurrerer mot, vil sikkert prøve å slå tilbake.

7. Opprinnelse eller råvarer

Mange føler seg tryggere på mat dyrket i Norge enn mat dyrket på kontinentet. Andre kan se på det som en fordel at kjolen er fra Paris. Da er det mest interessant å fremheve nettopp hvor produktet kommer fra, eller hva det er laget av.

8. Testimonium

Testimonium står her for vitnesbyrd eller anbefaling, og det virker ofte overbevisende om vi får en anerkjent ekspert til å gå god for våre produkter. Vi ser ofte slike anbefalinger om kjendiser. Men når det er tilfellet, bør det være en god regel om at vedkommende også ved hva han eller hun snakker om.

9. Den aksepterte overdrivelse 

lyver du så det monner, blir det regnet som god underholdning. Folk aksepterer den grove overdrivelsen og oppfatter den som en morsomhet. "Melange, verdens beste margarin. Smør tykt på du også!"

10. Den informative utviklingen

Dette er gjerne informativ og omfattende historie som er rik på forklaringen og detaljer, eller en visuell løsning som signaliserer grundighet, saklighet og stor villighet til å brette ut samtlige sider av en sak i form av piler, diagrammer, tabeller og detaljbilder

11. Analogi
Dramatiseringsformen består av å låne positive trekk fra noe utenfor selge produktet.

12. Aktualitet
Å utnytte nyheter av ymse slag er en velkjent dramatiseringsform. Vi mennesker er på en evig jakt etter noe nytt. Det behøver ikke nødvedigvis å være verdensnyheter. 

-Anna Bø