Medieutvikling i Norge etter 1960

De første offentlige TV-sendingene ble sendt fra Berlin i 1935. I Norge startet de med forsøk med TV-sendinger i 1954, og Norge var da i forhold til mange land ganske sent ute med TV-sendinger. Fjernsynet i Norge ble offisielt åpnet i 1960, og de sendte både nyheter, spillefilmer, underholdning og skolekringkasting.

20. August 1960 åpnet Kong Olav de offisielle fjernsynssendingene i Norge, etterfulgt av en time direktesendt underholdning fra Den norske opera i Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo. Da var det registrert rundt 20.000 lisensbetalere i landet.
I 1970 var var sendetida på fjernsyn økt til 70 timer i uka, fra en forsiktig start på en time daglig i 1960. Dagsrevyen ble fra starten i 1960 sendt tre dager i uken, og fra høsten i 1962, ble det utvidet til fire dager i uken. Rundt 60% av innslagene var innenriksstoff levert av frilansere og fotografer landet rundt. Høsten i 1960, ble mandagen "filmdagen" i Norsk tv, hvor de sendte forskjellige filmer. Onsdagskvelden ble etablert som en slags lillelørdag med programmet "lystspillopper", og fredag var det detektimen. Høsten 1961 ble det "Kvitt eller dobbelt" med Gunnar Haarberg som programleder som samlet seerne lørdagskvelden.

Radiovanene hadde endret seg allerede før fjernsynet kom. Med bilradioer og reiseradioer kunne man høre radio der man måtte ønske det, og gjerne mens man holdt på med andre ting. Radiolytting ble det vi kaller sekundæraktivitet, som vil si at man hører på noe mens man gjør andre ting. Innføringen av fjernsynet førte til at radioen måtte definere seg på nytt som et medium, og det nyttet ikke å forsette på samme måter som man mer eller mindre hadde fulgt siden 1945. En utvidelse av sendetiden slik at de to lange sendepausene midt på dagen kunne forsvinne, var et uttrykt mål for
kringkastingssjef Elster, og han klarte å realisere det ved inngangen til 1970-tallet. Siden fjernsynet på begynnelsen av 1960 tallet bare sendte tv fra klokka 20-22 på kvelden, oppfordret Elster sine medarbeidere til å finne nye programformer i Radio fra klokka 17-20, og etter klokken 22.
Radioen utvidet sendetiden og sendte nyheter ni ganger hver dag.

I mai 1985 kom det melding fra stortinget om ny "mediepolitikk", der kulturdepartementet gjør det klart at man tar sikte på å oppheve NRKs monopolinnstilling, og at det innen utløpet av forsøksperioden for næringskringkasting vil bli foreslått lovendringer som opphever monopolet. Til gjengjeld lovet NRK en friere stilling en tidligere i administrative og økonomiske saker. NRK ble en egen stiftelse i 1987.

Nrk hadde forberedt seg på den nye konkurransen. Særlig ble det satset på dagsrevyen som kanalens viktigste program. Den ble flyttet fram for å konkurrere med TV 2 tidligere på kvelden, og nyhetene ble finpusset med ny studiodesign og åpningsvignett. Senere ble fjernsynstilbudet utvidet med

fjernsynskanalen NRK2. Omleggingen av radioen innebar en kanal i tillegg til P1 og P2. Et markedsanalyseintistutt var med på å profilere de tre kanalene. Norgeskanalen P1 skulle nå de kulturinteresserte og ha et seriøst proframtilbug, og P3 skulle rette seg mot ungdom og inneholde musikk. Lokalradioene fortsatt som før i konkurranse med fire riksdekkende kanaler, men de ble taperne i det nye mediemangfoldet.

Kilder

http://ndla.no/nb/node/75683?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/76666?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/76667?fag=52222