Medieeierskap og pressestøtte

I Norge har vi flere, store og mektige mediekonsern. De tre største, private mediekonsernene vi har i Norge er Schibsted, Telenor og TV2-gruppen.

Schibsted
Schibsted ASA er det største mediekonsernet i Norge. Selskapet er først og fremst kjent fra avisbransjen, og i de senere årene har de vokst seg utover både avismediet og landegrensene, og driver med annonseportaler på nett.

Schibsted eier fem av Norges ti største aviser. VG, Aftenposten, Bergens tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. i tilleg til disse avisene, eier de også åtte mindre lokalaviser. I tilleg er de eier av kjøp og salg siden FINN.NO. Satsingen på digitale plattformer preger stadig mer av konsernets aviser. Schibsted er majoritetseier i billedbyrået Scanpix Skandinavia med datterselskaper i Norge, Sverie, Danmark og Estland. Schibsted trykkeri i Nydalen i Oslo er Norges største avistrykkeri.
Schibsted var eier av Schibsted Forlag AS til 2015, da det sammen med EBOK.NO ble solgt til Forlagshuset Vigmostad og Bjørke i Bergen. Schibsted Forlag utgir foruten bøker også mange magasiner, også i Estland og Litauen.
Selskapet ble grunnlagt av Christian Schibsted i 1839. Dette mediekonsernet har nå 6800 ansatte i 30 land. Schibsted's strategi går ut på å bygge platformer for fremtidig vekst innenform ulike mediekanaler.

Telenor

Telenor ASA  er et norsk teleselskap som opprinnelig ble opprettet av staten i i 1855 som telegrafverket. Telenor er idag halvt privat, og halvt statlig. Staten eier 54% av Telenor, mens folketrygdfondet eier 5%, og clearstream Bankink AS eier bare 2%. De driver en selvstendig forretningsvirksomhet innenfor mobiltelefontjenester, fastnett for telefoni, bredbånd og internett. Videre tv-tjenester via kabel, statelitt, fiber og kystradio i Norge.
Telenor eier blant annet canal digital, som er norges største tv-distributør.


TV2 gruppen

Mediehuset TV2 ble i 2012 heleid av det danske Egmont- konsernet. TV2 er den største komersielle kringkasteren i norge, og hovedkanalen som vi alle kjenner godt er TV2.
TV2 starter sine sendinger i 1992, og da hadde de bare en kanal. Mye har skjedd siden da, men TV2 er fremdeles hovedkanalen, og det er denne som fremedeles er den klart største kommersielle TV-kanalen.I 2014 tok denne kanalen hele 21% av samlet seertid. Utenom hovedkanalen TV2, driver også mediehuset en rekke andre kanaler slik som sportskanalen, Zebra, TV Humor og TV2 Livsstil for å nevne noe. Også tv2 har en form for strømmetjeneste på nett, slik at man får tilgang til programmene via nettet. Det heter TV2 Sumo


Det er mange viktige ordninger for mediemangfoldet i Norge, men ett av de viktigste er pressestøtten. Dette er en statlig økonomisk støtte til visse aviser slik at ingen aviser går monopol, og slik at alle har muligheten til å få kjøpt lokalaviser i små lokalsamfunn osv. Det gis også pressestøtte til minoritetsgrupper slik at de kan skrive sine egne aviser, for sin folkegruppe. Pressestøtte er altså et statlig tilskudd til de "mindre" avisene, slik at de klarer seg på markedet. Det er ofte helt avgjørene ang pressestøtte om en liten lokalavis klarer seg eller ikke.

I tillegg til pressestøtte har vi også momsfritak. Moms er en avgift som skal betales til staten, ved salg av alle varer og tjenester som inngår i ledd i prosesser som gir en vare merverdi.Momsfritak betyr altså at man ikke trenger å betale denne avgiften til staten, og dette gjelder blant annet aviser. Vi har momsfritak for å styrke ytringsfriheten, og ønske om å støtte det norske språk.

Redaktørplakaten er en avtale mellom Norsk redaktørforbun og mediebedriftenes landsforening. Denne plakaten slår fast at redaktører har ansvaret for avisens innhold. I tillegg til dette skal ikke eierne blande seg inn i den daglige driften av avisen.
Til slutt har vi det som kalles eierskapsbegrensning. Mediemangfold er viktig for ytringsfriheten, og det finnes derfor flere virkemidler som skal ivareta dette. Det er pressestøtte, medieeierskapsloven og pressestøtten.
Medieeierskaploven sier altså noe om hvor stor del av de norske mediene som ett selskap kan eie alene. Loven er til for at vi skal kunne sikre at det til enhver tid vil være det vi kaller de reelle ytringsmulighetene gjennom å legge til rette for et mangfold av medier.
Denne loven overvåkes av medietilsynet, og de er strenge og kjappe til å gripe inn dersom et selskap prøver å få kontroll over mer enn det de har rett på. Dette står i medieeierskapsloven § 10 ;

" 10.Nasjonale eierskapsbegrensninger

Betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt anses normalt å foreligge
a) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av det samlede dagsopplaget for dagspressen,

b) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede seertall for fjernsyn,

c) ved kontroll av en andel på 1/3 eller mer av de samlede lyttertallene for radio.

d) ved kontroll med en andel på 30 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c og 20 prosent eller mer i ett av de andre mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c,

e) ved kontroll med en andel på 20 prosent eller mer i ett, 20 prosent eller mer i ett annet og 20 prosent eller mer i et tredje av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c, eller

f) når et foretak som kontrollerer 10 prosent eller mer i ett av mediemarkedene nevnt i bokstav a, b eller c blir eier eller deleier i et foretak som inngår i en annen gruppering med kontroll over 10 prosent eller mer innenfor samme mediemarked (krysseierskap)."

KILDER

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-06-13-53

https://no.wikipedia.org/wiki/Telenor

http://www.schibsted.com/no/

http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/33
http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/39

http://www.medienorge.uib.no/fakta/konsern/40

Internett 2026

Internett har forandret seg mye siden det kom på 1980 tallet, og det er stadig i utvikling.
På 1980 tallet var det ikke så mye man kunne gjøre på internett, og det besto hovedsaklig av tekst. Rundt år 2000 ble det vanligere med bilder på internett. Rundt 2006 begynte sosiale medier og utvikle seg. Nettaviser og forskjellige sosiale nettverk. Etter dette eskalerte det, og det kom både snapchat, twitter, instagram og mange forskjellige sosiale medier.
Nå har vi tilgang til alle aviser og filmer på nettet. Vi har også tilgang til å kjøpe nesten alt vi vil via forskjellige nettbutikker. Alt fra klær, til biler og duppeditter.

I år 2026 har internett utvidet seg enda mer. Det kommer til å være utallige muligheter. Internett kommer til å spre seg over hele verden, og alle kommer til å bruke dette. Man kan også få tilgang til Wi-Fi (trådløst nettverk). De sosiale mediene har også utviklet seg mye, og det har kommet flere typer apper av disse slagene.
Det meste kommer til å foregå på internett, også undervisning. Da har man undervisning via pc og videochattetjenester. Da kan man sitte hvor som helst i verden samtidig som man er på skolen foreksempel.
Det er også kommet muligheter slik at man kan stemme ved valg på internett, slik at man kan stemme uansett hvor man er hen i verden, slik at man ikke trenger å være hjemme på valgdagen!

I nettbutikkene kan man bestille varer, og få varene hjem på sekundet via 3-D printer! 3D-printing er en hurtig prosess som lagvis bygger opp en prototype eller modell. Prosessen tilføyer lag for lag nytt matriale i flytende form eller pulverform og fikserer dette i den ønskede konturen. Prosessen styres av et dataprogram, og foregår i spesielle prototypemaskiner som kalles 3D-printere. På den måten kan man bestille seg ei veske elller en sko via en nettbutikk, også vil printeren skrive den ut for deg!

Veldig mye utstyr og teknologi vil også være tilknyttet og helt avhenging av internett. Foreksempel tror jeg bilen vil være avhengig av internett, og at man kan starte bilen via nettet, låse den, varme den opp osv. På den måten kan man styre bilen fra alle mulige teknologier som har tilgang til internett, foreksempel mobil, smartklokke osv.

Jeg tror fysiske butikker, filmer og aviser kommer til å tapae seg voldsomt på markedet, da alt kommer til å være lettere tilgjengelig på internett, i form av nettaviser, videotjenester og nettbutikker. Man kan også bestille mat og matkasser fra internett, som vil ha rask levering. På den måten får man matbutikk på internett, og man slipper da å dra fysisk i butikken for å handle. Jeg tror altså at de fleste fysiske butikker vil bli erstattet med nettbutikker.

Jeg tror også at de fysiske datamaskinene kommer til å forandre seg, ved foreksempel en liten miniprosjektor man kan ha i lomma, som er en pc med skjerm og tastatur i form av et hologram.
Jeg tror det største vil være datamaskin nettopp i form av hologram som man kan bruke hvor som helst.

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Holografi
https://no.wikipedia.org/wiki/3D-printing
https://no.wikipedia.org/wiki/Internett

PR-Rådgiving

Ringebu Senterpartiet har fått bare 17 prosent oppslutning om sin ordførerkandidat. Dette er alt for lite i forhold til kommunevalget som skal holdes om 10 dager. På grunn av dette, trenger de hjelp fra en dyktig PR rådgiver for å prøve å få opp meningsmålingene kraftig de siste dagene.

Jeg har valgt å bruke Senterpartiet i Ringebu kommune som eksempel på et parti som trenger hjelp av en PR-rådgiver. Jeg mener at det er ungdommen som partiet sliter mest med å nå ut til, altså personer i aldersgruppen 18-25 år. De har også visse problemer med å nå ut til de eldre, gjerne de som nærmer seg pensjonistalderen, og kanskje ikke er helt oppdatert med dagen samfunn og saker.
   På grunn av dette anbefaler jeg på det sterkeste at Ringebu senterparti bruker kanaler som er lette å nå ut i denne aldersgruppen. For eksempel er sosiale medier veldig relevant hvis man skal nå ut til de yngre, da dette er noe de er innom hver eneste dag, gjerne opp til flere ganger om dagen.  Det kan da være alt fra kampanjer på facebook, twitter og andre bildedelingsprogrammer, reklamer på forskjellige blogger og reklamer på tven. Man kan også legge brosjyrer i posten eller på biblioteket på skolen. Når det gjelder den eldre målgruppen som nødvendigvis ikke er på internett hver dag, kan det være lurt å annonsere litt i avisene, på tv og gjerne på radio. Her kan man også sende ut reklame i posten. De eldre folkene er også veldig glade i å snakke, så ved å foreksempel ha en stand ute, kan de syntes det er hyggelig å snakke om deres parti. Man må ta seg god tid og fortelle og presentere partiet sitt på en god og interessant måte. Dermer når man godt ut i målgruppene, noe som er positivt!!

Dette er de to aldersgruppene jeg har valgt å fordype meg i, men man må ikke glemme de andre velgerne, uansett alder. 

De viktigste sakene i Ringebu kommune er skole, jobbmuligheter for alle, eldreomsorg, ny utbygging av E6 og rovdyrpolitikk. Og den mest omdiskuterte saken er nå kommunereformen. Det er en sak alle engasjerer seg i , og er en hjertesak for mange. Dette er saker som er akutelle for folk uansett aldersgruppe. 

Jeg råder derfor Ringebu senterparti til å bruke kanaler på nett, men også kanaler man ikke trenger å ha tilgang til for å få med seg forskjellige budskap. Derfor kan det være lurt å publisere like mye i avisen som nettavisen. Siden deres målgruppe er fra 18-90 år er det viktig at dere bruker kanaler som de ulike aldersgruppene kan bruke, og som er lettest å treffe. Internett og sosiale medier for de yngre, og gjerne aviser og radio for de eldre. Dette er en naturlig del av deres hverdag, og derfor vil også Senterpartiets saker treffe dem.

Anna Bø

Lokalvalg og medias rolle i demokratiet

Den 14 September er det lokalvalg.

Ringebu Kommune

I min hjemkommune Ringebu stiller Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Tverrpolitisk til valg.
I Ringebu er det mange viktige saker, bla gode omsorgstilbud, Landbruks og rovdyrpolitikk, E6-utbygging og gode skoler og opplæringstilbud. Kommunereformen er også en viktig og omdiskutert sak. De som sitter med makten i Ringebu komune idag, er senterpartier v/ordfører Erik Odlo. 

Opplands fylke

I mitt fylke Oppland stiller Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti, Miljøpartiet de grønne, Partiet de kristne, Pensjonistpartiet, Piratpartiet, Rødt og sosialistisk venstreparti til valg. I oppland fylkeskommune er samferdsel og vidregående skole/utdanning en av de viktigste sakene. Tannhelsetjeneste, Kollektivtrafikk og kultur er også noen av sakene som er viktige.
De som sitter med makten i oppland fylkeskommune er Arbeiderpartiet v/ Gro Lundby.

Valgkampen nasjonalt
Valgkampen nasjonalt er viktig for de små kommunene, siden det som skjer på stortinget automatisk vil ramme hele landet vårt.

Media og politisk reklame
I mediene hører man ikke så mye om saker fra den enkelte kommune, med mindre det er særskilte saker. Lokalavisene dekker saker fra de enkelte kommunene. Foreksempel lokalavisa i midtdalen, Dølen. Dølen fokuserer på viktige saker i midtdalen, og nå som er er kommunevalg blir det lagt vekt på de forskjellige partiene og viktige saker, som feks kommunesammenslåingen. Man kan også få med seg lokalnyheter i avisa GD, som dekker hele gudbrandsdalen, og man kan høre på lokalradio. Det har vært lov å skrive om politisk reklame i avisene i en lang stund. men det har ikke alltid vært lov å sende på tv. Politisk kan bare sendes på en bestemt kanal, og det er frikanalen. Frikanalen er frivillige organisasjoner i Norge sin TV kanal med sendinger på riks-TV.

Medieutvikling i Norge etter 1960

De første offentlige TV-sendingene ble sendt fra Berlin i 1935. I Norge startet de med forsøk med TV-sendinger i 1954, og Norge var da i forhold til mange land ganske sent ute med TV-sendinger. Fjernsynet i Norge ble offisielt åpnet i 1960, og de sendte både nyheter, spillefilmer, underholdning og skolekringkasting.

20. August 1960 åpnet Kong Olav de offisielle fjernsynssendingene i Norge, etterfulgt av en time direktesendt underholdning fra Den norske opera i Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo. Da var det registrert rundt 20.000 lisensbetalere i landet.
I 1970 var var sendetida på fjernsyn økt til 70 timer i uka, fra en forsiktig start på en time daglig i 1960. Dagsrevyen ble fra starten i 1960 sendt tre dager i uken, og fra høsten i 1962, ble det utvidet til fire dager i uken. Rundt 60% av innslagene var innenriksstoff levert av frilansere og fotografer landet rundt. Høsten i 1960, ble mandagen "filmdagen" i Norsk tv, hvor de sendte forskjellige filmer. Onsdagskvelden ble etablert som en slags lillelørdag med programmet "lystspillopper", og fredag var det detektimen. Høsten 1961 ble det "Kvitt eller dobbelt" med Gunnar Haarberg som programleder som samlet seerne lørdagskvelden.

Radiovanene hadde endret seg allerede før fjernsynet kom. Med bilradioer og reiseradioer kunne man høre radio der man måtte ønske det, og gjerne mens man holdt på med andre ting. Radiolytting ble det vi kaller sekundæraktivitet, som vil si at man hører på noe mens man gjør andre ting. Innføringen av fjernsynet førte til at radioen måtte definere seg på nytt som et medium, og det nyttet ikke å forsette på samme måter som man mer eller mindre hadde fulgt siden 1945. En utvidelse av sendetiden slik at de to lange sendepausene midt på dagen kunne forsvinne, var et uttrykt mål for
kringkastingssjef Elster, og han klarte å realisere det ved inngangen til 1970-tallet. Siden fjernsynet på begynnelsen av 1960 tallet bare sendte tv fra klokka 20-22 på kvelden, oppfordret Elster sine medarbeidere til å finne nye programformer i Radio fra klokka 17-20, og etter klokken 22.
Radioen utvidet sendetiden og sendte nyheter ni ganger hver dag.

I mai 1985 kom det melding fra stortinget om ny "mediepolitikk", der kulturdepartementet gjør det klart at man tar sikte på å oppheve NRKs monopolinnstilling, og at det innen utløpet av forsøksperioden for næringskringkasting vil bli foreslått lovendringer som opphever monopolet. Til gjengjeld lovet NRK en friere stilling en tidligere i administrative og økonomiske saker. NRK ble en egen stiftelse i 1987.

Nrk hadde forberedt seg på den nye konkurransen. Særlig ble det satset på dagsrevyen som kanalens viktigste program. Den ble flyttet fram for å konkurrere med TV 2 tidligere på kvelden, og nyhetene ble finpusset med ny studiodesign og åpningsvignett. Senere ble fjernsynstilbudet utvidet med

fjernsynskanalen NRK2. Omleggingen av radioen innebar en kanal i tillegg til P1 og P2. Et markedsanalyseintistutt var med på å profilere de tre kanalene. Norgeskanalen P1 skulle nå de kulturinteresserte og ha et seriøst proframtilbug, og P3 skulle rette seg mot ungdom og inneholde musikk. Lokalradioene fortsatt som før i konkurranse med fire riksdekkende kanaler, men de ble taperne i det nye mediemangfoldet.

Kilder

http://ndla.no/nb/node/75683?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/76666?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/76667?fag=52222

Den fjerde statsmakt

Mediene skal holde et våkent øye med de som har makt i landet. Den fjerde statsmakt er et betegnelse om medienes rolle i å overvåke og kritisere den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. Mediene er selvfølgelig ikke en ordentlig statsmakt, fordi de drives uavhengig av staten. Allikevel har de stor makt i samfunnet. Mediene er kort sagt en viktig "motmakt"  mot de andre som har makt i samfunnet, og de har blant annet en selvpålagt oppgave i å avsløre maktmisbruk. Det er derfor mediene ofte kalles den fjerde statsmakt. Mediene i den fjerde statsmakt er de tradisjonelle massemediene som aviser, radio, TV, ukeblader osv.

I et demokrati har alle samfunnsgrupper ytringsfrihet og rett til å ytre seg slik de vil. De skal være synlige, og kunne delta på den offentlige arenaen. Det er ingen tvil at om at mediene har utrolig stor makt. Medias "vaktbikkjefunksjon" går ut på at alle skal bli hørt. Det er ikke bare de voksne, de rike eller kjendisene som skal bli hørt. Målet med vaktbikkjefunksjonen er at de skal få frem alle samfunnets grupper sine meninger, og de skal bli hørt. De skal også si ifra dersom noen misbruker sin makt og innflytelse.

Mediemakt  er et utrykk vi bruker som forteller oss hvor stor makt og påvirkningsevne media har på oss mennesker. Mediene er en stor del av livet vårt og er rundt oss hele tiden, og da er det klart at de har en viss påvirkningkraft. Makten mediene har er bla gjennom dagsordenfunksjonen. De setter dagsorden etter hva vi er opptatte av. Mediene har makt gjennom de sakene de presenterer.

De største mediebedriftene i norge er VG, TV2, og radiokanalen P4.

VG står for Verdens Gang og er en norsk, riksdekkende tabloidavis som kommer ut i papirform og elektronisk via mobil og nettavis. VG var på 2000 tallet norges mest leste avis, men ble forbigått av aftenposten i 2010. i 2013-2014 hadde papiravisen en nedgang på hele 15%, noe som var den største nedgangen av dagsavisene.
TV2 er en norsk reklamefinansiert tv kanal. De startet med sine sendinger i 1992, og vokste raskt til å bli den nest største TV-kanalen i norge, en posisjon de har hatt siden.
P4 er norges største kommersielle radiokanal med over 1 million lyttere daglig. Kanalen sender i det femte riksnettet, altså FM5-nettet. De har sitt hovedkontor på Lillehammer.'



http://no.wikipedia.org/wiki/TV_2
http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_Gang
http://ndla.no/nb/node/78531?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/79254?fag=52222

Youtuber - Norges nye yrke?

YouTube er verdens største nettside for opplastning, visning og deling av videoklipp. Dette er blitt en populær side hvor folk kan lage seg en bruker og dele videosnutter av det de har lyst til og interesserer seg for. Man har også muligheten til å kommentere og "abbonnere" på andre sine youtubekanaler

En «YouTuber» er en blogger som ved hjelp av videoer som blir lagt ut, deles og kommenteres i et fellesskap på YouTube. YouTuberne henvender seg ofte direkte til mottaker ved å se inn i kamera og snakke. Youtubere blir ofte sammenlignet med skuespillere – forskjellen er at YouTuberne velger selv hva de vil lage.  

I Norge er det TVNorge som ligger på førsteplass på topplisten over norske Youtubere akkurat nå. De bruker Youtube for å markedsføre TV-kanalen sin. På sin Youtube-kanal legger de ut korte reklamefilmer for de forskjellige programmene som de sender på TV. En grunn til at det er TVNorge vi finner på toppen av denne listen kan være at de har mange flinke, og kjente folk med i sine 

programmer. Ylvis-brødrene kan være et eksempel på kjendiser som tiltrekker seg mange seere. På andreplass har vi World of Longplays, hvor filene i hovedsak består av spilling. Her filmer eier av kanalen at han spiller forskjellige dataspill og legger ut på YouTube-kanalen sin.

Innholdet i videoene fra de mest populære brukerne i Norge varierer alt i fra musikkvideoer til videoer hvor folk hviser hvordan de spiller spill.

Den mest kjente youtuberen i verden er Pewdiepie (Felix Arvid Ulf Kjellberg) Han har over 36 millioner abbonementer per april 2015. Han legger ut videoer av at han spiller forskjellige spill. Og det er nok brukere som baserer innholdet sitt på nettopp spilling, som er de mest populære i verden. I tillegg er det mange som bruker Youtube for å laste opp sangvideoer og blir oppdaget på den måten.

 Youtube gir oss muligheten til å holde oss oppdatert på helt andre måter enn det vi har kunnet tidligere. Her kan vi se om igjen videoer og klipp som har blitt sendt på TV, men vi kan også se på klipp som er lastet opp fra privatpersoner. Her finner alle noe de liker, unge som eldre. Siden vi har tilgang til så mye forskjellig er det mange som velger å benytte seg av å se videoer på nettet, istedenfor å se det på TV.

Ett godt eksempel på en person som har brukt Youtube til å bli oppdaget er Pelle- K. Han er en norsk skuespiller og heavy metal- vokalist fra Sandefjord. I 2014 hadde kanalen hans, «pellekofficial» blitt den mest populære norsk-eide musikkanalen på internett, og han hadde over 180 000 abonnenter.

Når flere og flere unge velger å bruke YouTube i stedet for å se på TV, blir det selvfølgelig færre seere på TV.  Det blir vanskeligere å få de som bruker mye tid på YouTube tilbake til å se på tradisjonell TV.