PR-Rådgiving

Ringebu Senterpartiet har fått bare 17 prosent oppslutning om sin ordførerkandidat. Dette er alt for lite i forhold til kommunevalget som skal holdes om 10 dager. På grunn av dette, trenger de hjelp fra en dyktig PR rådgiver for å prøve å få opp meningsmålingene kraftig de siste dagene.

Jeg har valgt å bruke Senterpartiet i Ringebu kommune som eksempel på et parti som trenger hjelp av en PR-rådgiver. Jeg mener at det er ungdommen som partiet sliter mest med å nå ut til, altså personer i aldersgruppen 18-25 år. De har også visse problemer med å nå ut til de eldre, gjerne de som nærmer seg pensjonistalderen, og kanskje ikke er helt oppdatert med dagen samfunn og saker.
   På grunn av dette anbefaler jeg på det sterkeste at Ringebu senterparti bruker kanaler som er lette å nå ut i denne aldersgruppen. For eksempel er sosiale medier veldig relevant hvis man skal nå ut til de yngre, da dette er noe de er innom hver eneste dag, gjerne opp til flere ganger om dagen.  Det kan da være alt fra kampanjer på facebook, twitter og andre bildedelingsprogrammer, reklamer på forskjellige blogger og reklamer på tven. Man kan også legge brosjyrer i posten eller på biblioteket på skolen. Når det gjelder den eldre målgruppen som nødvendigvis ikke er på internett hver dag, kan det være lurt å annonsere litt i avisene, på tv og gjerne på radio. Her kan man også sende ut reklame i posten. De eldre folkene er også veldig glade i å snakke, så ved å foreksempel ha en stand ute, kan de syntes det er hyggelig å snakke om deres parti. Man må ta seg god tid og fortelle og presentere partiet sitt på en god og interessant måte. Dermer når man godt ut i målgruppene, noe som er positivt!!

Dette er de to aldersgruppene jeg har valgt å fordype meg i, men man må ikke glemme de andre velgerne, uansett alder. 

De viktigste sakene i Ringebu kommune er skole, jobbmuligheter for alle, eldreomsorg, ny utbygging av E6 og rovdyrpolitikk. Og den mest omdiskuterte saken er nå kommunereformen. Det er en sak alle engasjerer seg i , og er en hjertesak for mange. Dette er saker som er akutelle for folk uansett aldersgruppe. 

Jeg råder derfor Ringebu senterparti til å bruke kanaler på nett, men også kanaler man ikke trenger å ha tilgang til for å få med seg forskjellige budskap. Derfor kan det være lurt å publisere like mye i avisen som nettavisen. Siden deres målgruppe er fra 18-90 år er det viktig at dere bruker kanaler som de ulike aldersgruppene kan bruke, og som er lettest å treffe. Internett og sosiale medier for de yngre, og gjerne aviser og radio for de eldre. Dette er en naturlig del av deres hverdag, og derfor vil også Senterpartiets saker treffe dem.

Anna Bø

Lokalvalg og medias rolle i demokratiet

Den 14 September er det lokalvalg.

Ringebu Kommune

I min hjemkommune Ringebu stiller Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Tverrpolitisk til valg.
I Ringebu er det mange viktige saker, bla gode omsorgstilbud, Landbruks og rovdyrpolitikk, E6-utbygging og gode skoler og opplæringstilbud. Kommunereformen er også en viktig og omdiskutert sak. De som sitter med makten i Ringebu komune idag, er senterpartier v/ordfører Erik Odlo. 

Opplands fylke

I mitt fylke Oppland stiller Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti, Miljøpartiet de grønne, Partiet de kristne, Pensjonistpartiet, Piratpartiet, Rødt og sosialistisk venstreparti til valg. I oppland fylkeskommune er samferdsel og vidregående skole/utdanning en av de viktigste sakene. Tannhelsetjeneste, Kollektivtrafikk og kultur er også noen av sakene som er viktige.
De som sitter med makten i oppland fylkeskommune er Arbeiderpartiet v/ Gro Lundby.

Valgkampen nasjonalt
Valgkampen nasjonalt er viktig for de små kommunene, siden det som skjer på stortinget automatisk vil ramme hele landet vårt.

Media og politisk reklame
I mediene hører man ikke så mye om saker fra den enkelte kommune, med mindre det er særskilte saker. Lokalavisene dekker saker fra de enkelte kommunene. Foreksempel lokalavisa i midtdalen, Dølen. Dølen fokuserer på viktige saker i midtdalen, og nå som er er kommunevalg blir det lagt vekt på de forskjellige partiene og viktige saker, som feks kommunesammenslåingen. Man kan også få med seg lokalnyheter i avisa GD, som dekker hele gudbrandsdalen, og man kan høre på lokalradio. Det har vært lov å skrive om politisk reklame i avisene i en lang stund. men det har ikke alltid vært lov å sende på tv. Politisk kan bare sendes på en bestemt kanal, og det er frikanalen. Frikanalen er frivillige organisasjoner i Norge sin TV kanal med sendinger på riks-TV.

Medieutvikling i Norge etter 1960

De første offentlige TV-sendingene ble sendt fra Berlin i 1935. I Norge startet de med forsøk med TV-sendinger i 1954, og Norge var da i forhold til mange land ganske sent ute med TV-sendinger. Fjernsynet i Norge ble offisielt åpnet i 1960, og de sendte både nyheter, spillefilmer, underholdning og skolekringkasting.

20. August 1960 åpnet Kong Olav de offisielle fjernsynssendingene i Norge, etterfulgt av en time direktesendt underholdning fra Den norske opera i Folketeaterbygningen på Youngstorget i Oslo. Da var det registrert rundt 20.000 lisensbetalere i landet.
I 1970 var var sendetida på fjernsyn økt til 70 timer i uka, fra en forsiktig start på en time daglig i 1960. Dagsrevyen ble fra starten i 1960 sendt tre dager i uken, og fra høsten i 1962, ble det utvidet til fire dager i uken. Rundt 60% av innslagene var innenriksstoff levert av frilansere og fotografer landet rundt. Høsten i 1960, ble mandagen "filmdagen" i Norsk tv, hvor de sendte forskjellige filmer. Onsdagskvelden ble etablert som en slags lillelørdag med programmet "lystspillopper", og fredag var det detektimen. Høsten 1961 ble det "Kvitt eller dobbelt" med Gunnar Haarberg som programleder som samlet seerne lørdagskvelden.

Radiovanene hadde endret seg allerede før fjernsynet kom. Med bilradioer og reiseradioer kunne man høre radio der man måtte ønske det, og gjerne mens man holdt på med andre ting. Radiolytting ble det vi kaller sekundæraktivitet, som vil si at man hører på noe mens man gjør andre ting. Innføringen av fjernsynet førte til at radioen måtte definere seg på nytt som et medium, og det nyttet ikke å forsette på samme måter som man mer eller mindre hadde fulgt siden 1945. En utvidelse av sendetiden slik at de to lange sendepausene midt på dagen kunne forsvinne, var et uttrykt mål for
kringkastingssjef Elster, og han klarte å realisere det ved inngangen til 1970-tallet. Siden fjernsynet på begynnelsen av 1960 tallet bare sendte tv fra klokka 20-22 på kvelden, oppfordret Elster sine medarbeidere til å finne nye programformer i Radio fra klokka 17-20, og etter klokken 22.
Radioen utvidet sendetiden og sendte nyheter ni ganger hver dag.

I mai 1985 kom det melding fra stortinget om ny "mediepolitikk", der kulturdepartementet gjør det klart at man tar sikte på å oppheve NRKs monopolinnstilling, og at det innen utløpet av forsøksperioden for næringskringkasting vil bli foreslått lovendringer som opphever monopolet. Til gjengjeld lovet NRK en friere stilling en tidligere i administrative og økonomiske saker. NRK ble en egen stiftelse i 1987.

Nrk hadde forberedt seg på den nye konkurransen. Særlig ble det satset på dagsrevyen som kanalens viktigste program. Den ble flyttet fram for å konkurrere med TV 2 tidligere på kvelden, og nyhetene ble finpusset med ny studiodesign og åpningsvignett. Senere ble fjernsynstilbudet utvidet med

fjernsynskanalen NRK2. Omleggingen av radioen innebar en kanal i tillegg til P1 og P2. Et markedsanalyseintistutt var med på å profilere de tre kanalene. Norgeskanalen P1 skulle nå de kulturinteresserte og ha et seriøst proframtilbug, og P3 skulle rette seg mot ungdom og inneholde musikk. Lokalradioene fortsatt som før i konkurranse med fire riksdekkende kanaler, men de ble taperne i det nye mediemangfoldet.

Kilder

http://ndla.no/nb/node/75683?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/76666?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/76667?fag=52222

Den fjerde statsmakt

Mediene skal holde et våkent øye med de som har makt i landet. Den fjerde statsmakt er et betegnelse om medienes rolle i å overvåke og kritisere den utøvende, den lovgivende og den dømmende makt. Mediene er selvfølgelig ikke en ordentlig statsmakt, fordi de drives uavhengig av staten. Allikevel har de stor makt i samfunnet. Mediene er kort sagt en viktig "motmakt"  mot de andre som har makt i samfunnet, og de har blant annet en selvpålagt oppgave i å avsløre maktmisbruk. Det er derfor mediene ofte kalles den fjerde statsmakt. Mediene i den fjerde statsmakt er de tradisjonelle massemediene som aviser, radio, TV, ukeblader osv.

I et demokrati har alle samfunnsgrupper ytringsfrihet og rett til å ytre seg slik de vil. De skal være synlige, og kunne delta på den offentlige arenaen. Det er ingen tvil at om at mediene har utrolig stor makt. Medias "vaktbikkjefunksjon" går ut på at alle skal bli hørt. Det er ikke bare de voksne, de rike eller kjendisene som skal bli hørt. Målet med vaktbikkjefunksjonen er at de skal få frem alle samfunnets grupper sine meninger, og de skal bli hørt. De skal også si ifra dersom noen misbruker sin makt og innflytelse.

Mediemakt  er et utrykk vi bruker som forteller oss hvor stor makt og påvirkningsevne media har på oss mennesker. Mediene er en stor del av livet vårt og er rundt oss hele tiden, og da er det klart at de har en viss påvirkningkraft. Makten mediene har er bla gjennom dagsordenfunksjonen. De setter dagsorden etter hva vi er opptatte av. Mediene har makt gjennom de sakene de presenterer.

De største mediebedriftene i norge er VG, TV2, og radiokanalen P4.

VG står for Verdens Gang og er en norsk, riksdekkende tabloidavis som kommer ut i papirform og elektronisk via mobil og nettavis. VG var på 2000 tallet norges mest leste avis, men ble forbigått av aftenposten i 2010. i 2013-2014 hadde papiravisen en nedgang på hele 15%, noe som var den største nedgangen av dagsavisene.
TV2 er en norsk reklamefinansiert tv kanal. De startet med sine sendinger i 1992, og vokste raskt til å bli den nest største TV-kanalen i norge, en posisjon de har hatt siden.
P4 er norges største kommersielle radiokanal med over 1 million lyttere daglig. Kanalen sender i det femte riksnettet, altså FM5-nettet. De har sitt hovedkontor på Lillehammer.'



http://no.wikipedia.org/wiki/TV_2
http://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_Gang
http://ndla.no/nb/node/78531?fag=52222
http://ndla.no/nb/node/79254?fag=52222

Youtuber - Norges nye yrke?

YouTube er verdens største nettside for opplastning, visning og deling av videoklipp. Dette er blitt en populær side hvor folk kan lage seg en bruker og dele videosnutter av det de har lyst til og interesserer seg for. Man har også muligheten til å kommentere og "abbonnere" på andre sine youtubekanaler

En «YouTuber» er en blogger som ved hjelp av videoer som blir lagt ut, deles og kommenteres i et fellesskap på YouTube. YouTuberne henvender seg ofte direkte til mottaker ved å se inn i kamera og snakke. Youtubere blir ofte sammenlignet med skuespillere – forskjellen er at YouTuberne velger selv hva de vil lage.  

I Norge er det TVNorge som ligger på førsteplass på topplisten over norske Youtubere akkurat nå. De bruker Youtube for å markedsføre TV-kanalen sin. På sin Youtube-kanal legger de ut korte reklamefilmer for de forskjellige programmene som de sender på TV. En grunn til at det er TVNorge vi finner på toppen av denne listen kan være at de har mange flinke, og kjente folk med i sine 

programmer. Ylvis-brødrene kan være et eksempel på kjendiser som tiltrekker seg mange seere. På andreplass har vi World of Longplays, hvor filene i hovedsak består av spilling. Her filmer eier av kanalen at han spiller forskjellige dataspill og legger ut på YouTube-kanalen sin.

Innholdet i videoene fra de mest populære brukerne i Norge varierer alt i fra musikkvideoer til videoer hvor folk hviser hvordan de spiller spill.

Den mest kjente youtuberen i verden er Pewdiepie (Felix Arvid Ulf Kjellberg) Han har over 36 millioner abbonementer per april 2015. Han legger ut videoer av at han spiller forskjellige spill. Og det er nok brukere som baserer innholdet sitt på nettopp spilling, som er de mest populære i verden. I tillegg er det mange som bruker Youtube for å laste opp sangvideoer og blir oppdaget på den måten.

 Youtube gir oss muligheten til å holde oss oppdatert på helt andre måter enn det vi har kunnet tidligere. Her kan vi se om igjen videoer og klipp som har blitt sendt på TV, men vi kan også se på klipp som er lastet opp fra privatpersoner. Her finner alle noe de liker, unge som eldre. Siden vi har tilgang til så mye forskjellig er det mange som velger å benytte seg av å se videoer på nettet, istedenfor å se det på TV.

Ett godt eksempel på en person som har brukt Youtube til å bli oppdaget er Pelle- K. Han er en norsk skuespiller og heavy metal- vokalist fra Sandefjord. I 2014 hadde kanalen hans, «pellekofficial» blitt den mest populære norsk-eide musikkanalen på internett, og han hadde over 180 000 abonnenter.

Når flere og flere unge velger å bruke YouTube i stedet for å se på TV, blir det selvfølgelig færre seere på TV.  Det blir vanskeligere å få de som bruker mye tid på YouTube tilbake til å se på tradisjonell TV.

Filmanalyse

Jeg har skrevet en filmanalyse om filmen The Notebook
(1) Problemstilling
Jeg ønsker å finne ut hvordan bakgrunnen av hovedpersonene har noe å si for forholdet mellom de to i filmen, også ønsker jeg å vise hvordan kvinnene i filmen fremstilles, og kjønnsrollemønsteret. Dette kan være interessant, fordi filmen tar oss tilbake i tiden, til år 1940.
Jeg har valgt å analysere filmen The Notebook. Det er to personer som forelsker seg i hverandre, Noah og Allie. men forholdet deres settes på prøve når foreldrene til den rike jenta Allie ikke finner seg i at hun har forelsket seg i en fattig landsgutt som jobber som tømrer. Hun får forbud fra foreldrene sine mot å møte han, og hun blir svært ulykkelig. Her ser vi at det er stor klasseforskjell mellom fattig og rik. Foreldrene hennes vil at hun skal finne seg en rik mann som kan forsørge henne. Her ser vi også at siden hun er jente, stilles det ikke krav til at hun trenger utdanning eller jobb siden hun heller kan finne seg en rik mann.

(2) Presentasjon
Historien begynner på et moderne aldershjem, der Allie bor sammen med mannen sin Noah. Allie har diagnosen Alzheimer. Hun husker han ikke, og husker heller ikke noe av fortiden, eller familien sin. Noah gir ikke opp, å prøver å hjelpe henne med og huske ved å gjennoppta gamle minner. Han bestemmer seg for å lese en bok til henne hver dag, om kjærlighet. Allie blir veldig opprørt ettersom han leser mer og mer av boken, og begynner til slutt å huske små glimt. Det hun ikke vet, er at fortellingen han leser til henne, er dagboken som han skrev om deres kjærlighet.

(3) Analyse
Det er flere konflikter som oppstår i filmen, blant annet konflikten om klasseskille. På den tiden altså i 1940 var det veldig viktig at man ikke skulle være med mennesker fra de nederste samfunnsklassene. Gjennom filmen hører vi en stemme, og det er Noah sin stemme. Han er narrator i filmen, fordi det er han som leser dagboken til sin elskede, Allie. Det er som oftest reallys i filmen, altså en lyd som følger med bildet på skjermen. Det er også veldig mange lyder som er lagt til for å skape stemning, foreksempel stemningmusikk, fuglekvitter og tordenlyder. Når det begynner å regne, skifter fargene fra lyse og glade til mørke og dystre, og det gir seerne en litt tung og trist stemning. Musikken i filmen forteller historien på en bra måte sammen med bildene.
Filmen passer veldig bra til tittelen og samspiller bra siden vi skjønner fort i filmen at handlingen kommer fra en som forteller noe fra en dagbok.


(4) Oppsumering
Jeg syntes det er en veldig fin film som passer for folk i alle aldre, og mest for de som liker typiske dramafilmer.

Ytringsfrihet

Ytringsfrihet omhandler retten til å ytre seg eller motta opplysninger (informasjonsfrihet) uansett hva slags medium man benytter, og uten innblanding fra myndighetene.
Ytringsfriheten er lovhjemla i Grunnloven §100. Loven er fra 1814, og har vært det rettslige grunnlaget for ytringsfrihet i Norge.

Charlie Hebdo er et fransk, satirisk ukemagasin som ble grunnlagt i 1992, hvor det fokuseres på vitsetegninger, journalistiske artikler og vitser. Ved siden av sin satiriske virksomhet, har også redaksjonen i magasinet bedrevet undersøkende journalistikk om religiøse sekter, islamisme, og det politiske liv og kultur.
Den 2 november 2011 ble redaksjonens lokaler utsatt for et bombeangrep, og hjemmesiden ble hacket og erstattet med et muslimsk budskap. Det er antatt at angrepet henger sammen med at magasinet dagen før hadde publisert et nummer med karikaturtegning av profeten Muhammed.
Den 7 januar 2015 ble redaksjonen enda en gang utsatt for et terrorangrep. To maskerte menn tok seg inn i redaksjonslokalene og skjøt rundt seg. Tolv mennesker ble drept i angrepet, blant annet sjefsredaktøren Stephane Charbonnier og karikaturtekneren Jean Cabut. Det er og trolig at dette angrepet henger sammen med en karikaturtegning av profeten Muhammed.

Om jeg var redaktør av Charlie Hebdo, har jeg ikke villet trykket karikaturtegninger av Muhammed. Jeg er for ytringsfrihet og at vi skal ha rett til å skrive å si det vi vil, men da burde vi også prøve å ytre oss med respekt for andre. Eventuelt har vi også et ansvar for å si ifra når ytringer er smakløse. Terrorisme er grusomt og skal på ingen måte aksepteres, men det bør man heller ikke gjøre med mobbing og generalisering av religiøse grupper. Vi har all rett til å krenke, men vi har ingen plikt.
Jeg er 100% for ytringsfrihet, men jeg syntes ikke man skal krenke andre mtp religion.

Jeg har stilt spørsmål til tre forskjellige personer om Charlie Hebdo-saken.

a) Kjenner du til Charlie Hebdo? Hva er det?
1.Ja det kjenner jeg til, det er et fransk satiremagasin!
2.Ja, det er en person som driver en avis som trykker karikaturtekninger for å provosere, og å få fram diskusjoner og meninger.
3.Ja så vidt, Det er et magasin i frankrike.

b) Er det riktig å trykke tegninger av Muhammed? Isåfall, hvorfor?
1.Jeg syntes ikke det, fordi jeg syns man skal respektere andres religioner
2. Nei, det syntes jeg ikke. Jeg syntes man skal respektere at de har en annet syn på sin gud enn det vi har, og de har den regelen at man ikke skal trykke tegninger av profeten Muhammed, og jeg syntes vi skal respektere det.
3. Nei, jeg syns ikke, fordi det er regler som sier at man ikke skal tegne eller lage karikaturer av Muhammed.

-Anna Bø

Sosiale medier

Vi har oppgave i å finne ut om bruken og populariteten blant sosiale medier.

Sosiale medier er nettbaserte tjenester som legger til rette for mange-til-mange-kommunikasjon og hvor innholdet i stor grad skapes av brukerne selv.

Hvilke sosiale medier er populære i..

Norge

 De tre mest brukte og populære sosiale mediene i Norge pr 2014 var Facebook, LinkedIn og Instagram. 

Facebook er kongen av alle sosiale medier. Det er et sosialt fellesskap på verdensbasis med over 1,32 milliarder aktive brukere. Norge stiller seg svært høyt på listen over størst brukermasse, med over 3 millioner nordmenn på Facebook. 

Se flere brukertall og informasjon på denne statistikken.




Facebook
er et nettsted, opprinnelig laget for universitetsstudenter og ansatte i USA. Siden har det spredt seg til andre bruksområder, og det er et sosialt nettverk hvor man lager seg en profil, legger ut litt info om seg selv, også kan man kommunisere og legge til venner. I juni 2011 var facebook det første nettstedet på internett med mer enn 1 billion. Det er over 3 millioner nordmenn på facebook, og det utgjør en stor brukermasse.






LinkedIn 
LinkedIn er et sosialt nettverk som brukes hovedsaklig i forretningssammenheng. Tjenesten har 313 millioner registrerte brukere. Nettsamfunnet brukes til å samle profesjonelle kontakter og forretningsforbindelser. I norge er det 1,3 millioner registrerte brukere, og er dermed det nest populære sosiale mediet i norge. Linkedin lar brukerne opprette profiler hvor man kan legge ut CV, jobberfaring, utdannelse, nåværende jobb osv. Brukerne kan invitere hverandre til å bli kontakter, men må da oppgi fra hvor de kjenner hverandre.

Instagram
Instagram er en gratis foto-delingstjeneste og et sosialt nettverk hvor man kan kommunisere med hverandre. Tjenesten gjør det mulig å ta et bilde, legge til enkle effekter og dele det med andre instagrambrukere.Det er også nå i en senere oppdatering mulig å legge til videoklipp på 15 sekunder. Instagram har idag 150 millioner registrerte brukere.








Vennekrets

I min vennekrets vil jeg si det er Facebook, Snapchat og Instagram som er de mest brukte sosiale mediene. Facebook har chattetjenester slik at vi kan kommunisere med hverandre, og vi kan bruke gruppesamtaler. Snapchat og Instagram er bildedelingstjenester hvor vi kan dele bilder og korte videosnutter med hverandre.

Hva bruker du?

Jeg personlig bruker mest Facebook, Snapchat, Instagram og Twitter. Jeg bruker også streamingtjenester for å høre på musikk å se filmer, som spotify og netflix.

Hvilke tradisjonelle medier nedprioriteres på bekostning av sosiale medier?
Det som blir mest nedprioritert på bekostning av sosiale medier vil jeg si er aviser og bøker. Folk velger å lese nettaviser på internett istedet for papirversjonen, og folk bruker for mye tid på andre sosiale medier så de ikke får "tid" til å lese en bok. Dvd og filmer på tv blir også nedprioritert pga at man kan bruke forskjellige streamingtjenester for å se filmer på internett. Man bruker generelt mere tid på sosiale medier til at man får "tid" til de tradisjonelle mediene. Radio blir også bortprioritert.

Kilder;

http://no.wikipedia.org/wiki/Instagram
http://no.wikipedia.org/wiki/Facebook
http://no.wikipedia.org/wiki/LinkedIn
https://metronet.no/statistikk-sosiale-medier-2014/

Anna Bø